Notater


Treff 1 til 250 av 1,500

      1 2 3 4 5 ... Neste»

 #   Notater   Linket til 
1 " Han ... i Amerika " Jfr. Nord-Trøndelag fylke, Værnes i Nedre Stjørdal, Ministerialbok nr. 709A22 (1896-1916) s. 29 Mossing, Jon (I19247)
 
2 "Arthur Pederson, Greenwood Township farmer, passed away Suddenly on Saturday night, our Greenwood correspondent reports.
According to our reporter Mr. Pederson had been plowing during with a walking plow during the day and was in apparent good Health. He passed away at about midnight. He is survived by his wife and three children." (Funnet på nettstedet findagrave.com)  
Pedersen Klokkesund, Arthur Ingemann (I14587)
 
3 "Da Hurtigruten kom i gang igjen utpå sommeren 1940 ble "Barøy" 5. August satt inn på delstrekningen Trondheim – Narvik, lagt opp som den femte ukentlige avgang nordover fra Trondheim.

Her gikk Barøy fremdeles da tragedien rammet natt til 13. September 1941. På vei nordover hadde skipet vært innom Skutvik og var på vei til Tranøy på Hamarøy, da det klokken 0350 ble rammet av en torpedo fra et britisk fly, to sjømil vest av Tranøy fyr. Torpedoen rammet på babord, og skipet sank i løpet av et par minutter. Tallene er usikre, men om bord var 68 norske passasjerer og 37 tyske, samt skipets mannskap på 26. Det var ingen vitner til ulykken; det var dampskipet Skjerstad for sørgående som observerte drivgods i mørket og fikk tatt opp 19 overlevende." fra Hurtigrutemuseet. 
Olsdatter Sørgård, Olea (I22568)
 
4 "Dør nere". Tollaksen, Ånen (I1554)
 
5 "Ej arresteret, men transporteret, ifølge Stiftets Ordre af 29de Novembr 1823 - For Betlerie - Ikke desertert - Derom vides intet - Til Lænsm. Næss i Meelhuus, for videre at transporteres til Christiania den 17de Januar 1824 - Til Arrestanterne er betalt Forflegning er 24 skilling og de øvrige paa deres Transport medgaaede Omkostninger er 1 Spd. 25 s. tils 1 Spd 49 s. - Arrestanterne har deraf Intet betalt - Ved Aarets Udgang bliver Regning tilstillet her Fogden Klingenberg for 1 Spd. 49 sk. - Til mig betalt i Febr. og Marts 1825." Fra Lensmannen i Leinstrand: Arrestanter 1823-1845 Larsdatter, Kristine Olava (I0994)
 
6 "Funeral services will be held at Howard for Mrs. Martha Stovee, 95, pioneer resident of that community who died at the home of her daughter, Mrs. Lars Hegdahl, 1013 West Fifth st., Friday night. The time of services have not been set. The body is at the Miller Funeral home.
Mrs. Stovee was born in Norway, September 10, 1851. She had lived with her daughter here for the past four years.
She is survived by three sons, Dr. David, Fargo, N. D.; Hans, Howard, and Nordahl, Long Beach, Calif.; two daughters, Mrs. Daniel Larson, Honolulu, T. H., and Mrs. Hegdahl; 10 grandchildren, and six great-grandchildren. Mr. Stovee died several years ago." 
Hansdatter Hegdal, Marte (I5932)
 
7 (1540-1617) Arnulfsen Udjus, Eiliv (I2426)
 
8 (1550-1610) Nevnt 1585 +- 1/10 1624Osmund Bruk Osmundsen Augland, Tarald (I2173)
 
9 (1570-1642) Auensen Mosby, Osmund (I2403)
 
10 +- 1/10-1624 Gulaugsdatter Hamre, Gunhild (I3870)
 
11 +- 1665 Atlaksdatter Håland, Siri (I3926)
 
12 +- 1688 på Utigard Ulfsen Strai, Ola (I3228)
 
13 +- 1695 +-1704 Sigbjørnsdatter, Berte (I3906)
 
14 +- 1699 Reidarsen Haddeland, Markus (I3595)
 
15 +- 1727 Sigbjørnsdatter, Anna (I2131)
 
16 +- 30/1 1731 Knudsdatter, Karen (I2511)
 
17 +- 30/3 1677 Knudsdatter, Magnhild (I2848)
 
18 0 barn Gunnarsdatter, Bodil (I1530)
 
19 1 laup smør derav 1 pd kirkegods og 2 pd bg.(?) i.h.t skattematrikkel1647. Olofsen Seime, Kristoffer (I2335)
 
20 1 pd. av Kr. Sigdest. og mederverv. Jakobsen, Rasmus (I1578)
 
21 10 barn i ekteskapet. Familie F0335
 
22 118 Hansen Eiesland, Toru (I2189)
 
23 118 Olsen Eiesland, Toru (I1455)
 
24 1644: 1/3 hud i Stiland1647 eier Gullsleta/Oftedal Svendsen Eigeland, Jens (I2132)
 
25 1857 skjøte til Gabriel Aanensen for 400 spesidaler og føderåd til foreldra. 1896 vart bruket dels. Aanen fekk bnr. 4 med skyld 1,33. Broren Syvert fekk nytt bruk nr. 7 med same skyld. Aanensen Skjøllingstad, Gabriel (I2332)
 
26 19. oktober 1591 kom Knut Ålefær og tiltalte sin bror om åstedet på Haanes. Knut har satt inn sin eldste sønn til å styre gården og der er ikke rom til mere enn en . Jørgen mener han er nærmere til å overta gården. Retten mener Jørgen er nærmest til å overta, men da legger Knut fram et gammelt pergamentsbrev under 6 manns segl fra året 1398 ta Haanes har vært 2 gårder. forliket blir at Knut flytter sine hus til den øde tomten og Jørgen beholder den nordre gård Haanes.Ødegården skal legges under begge gårdene og hver bruke sin halvpart derav, og den åker som det finnes skal byttes dem imellom ivår, og enga skal byttes dem imellom når den står i sin beste grøde.(Utdrag fra Agder Historielags kopi) Hånes, Jørgen (I3495)
 
27 2 barn Tollaksdatter, Tøri (I1356)
 
28 2 barn, 1 frillesønn Ågedal, Bjermod (I3415)
 
29 2. søndag mellom nyttår og hellige tre kongers dag 1733 Familie F1146
 
30 30 år i 1664, +- 29/5 1676 Knudsen, Anon (I3376)
 
31 31 år gammal vid Anders födelse. Persdotter, Catharina (I1785)
 
32 36 år vid födseln. Byström, Margreta (I2049)
 
33 426 Osmundsen, Eiel (I1593)
 
34 449 Gudtormsdatter, Gjøa (I2975)
 
35 5 barn. Gravstenen er til ennå. Øyusen Bergeslia, Berge (I2208)
 
36 56 år i 1666 Osmundsen, Tarald (I3053)
 
37 6 barn Gasesen Røyland, Torkjel (I3034)
 
38 8 barn Bergesen, Øyu (I3518)
 
39 8 barn. Matrikelen 1723 Torkjellsen Røyland, Berge (I3649)
 
40 9 barn i ekteskapet. Familie F2594
 
41 9 barn. Bergesen Bergeslia, Øyu (I2384)
 
42 Aar 1897 den 22. october fremstod for magistaten Johan Ommund Larsen og begjærede sig meddelt Borgerskap som Seilmager her i byen. Han oppgivet være 30 aar gammel, og foreviste svendebrev datered 11 august d.a., hvorefter han her i byen har aflagt svendebrevet, den i krav af 15 juni 1881 *11 foreskrevne svendeprøve i Seilmagerhaandværket.Avskrift fra heftet: Seilmaker Johan Larsen AS og Safe Marin AS gjennom 100 år.Foreldrene aksepterte ikke svigerdatteren og kom ikke i bryllupet.Johan var mest kjent for sine gaffelseil til større fartøyer. Disse kunnskapene hadde han hentet, både fra læretiden hjemme hos sin far, og i England og Frankrike. Han drev gutteforeningen "Seilloftsguttene" som hadde opptil 450 medlemmer, og for dette arbeidet fikk han Kongens Fortjenestemedalje. Larsen, Ommund Johan (I1390)
 
43 Absalonsbruket. Andersen, Anders (I1678)
 
44 Adelslekt, Skradaberg, Vestfold Ånundsen, Olav (I1264)
 
45 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Nergård, R.M. (I9632)
 
46 Adress: Bergslagsv. 14 B, 730 30 KOLSVA Binback, Kjell (I1499)
 
47 Adresse: Kirkegt. 47, Trondheim Familie F0243
 
48 AI:24 514560 7/16 Jonsdotter, Kristina Maja (I3346)
 
49 Åker AI:4 1774 114772 5/8 Jansdotter, Brita (I2533)
 
50 Åker C:3 1734-1775 114783 1/5 Pehrsson, Anders (I0083)
 
51 Åker C:3 1734-1775 114783 4/5 Damström, Stina (I3236)
 
52 Amund kjøper 1vog 2pd i garden Myrebø 22.03.1720. 14.03.1735 selger han sin hustrus arvedel 1pd 12mk i garden Sletta til hennes nevø, Ole Pedersen Sletta. Eriksen Horgheim, Amund (I3993)
 
53 Anders ætt kan følges på Nedre Haanes og en rekke andre bruk fram til i dag. Ætteblod sitter på det østre bruket på Nedre Haanes i dag (1951).Han var en aktet mann. I 1591 en av 36 valgmann til kongehyllingen.Valgte forøvrig Gunder Ytre Strømme som en av tre delegerte.Med dette ætteleddet knyttes den gamle Haanes-slekta og den gamle Kvinesdals-slekta sammen. Anders nevnes i 1546 da han og søsteren deler arv. I 1591 er Anders Jørgensesn med på å velge utsendinger til Stendermøtet i Oslo, det møtet som hyllet Kristian IV til nosrk konge første gangen han var i Norge. Jørgensen Moi, Anders (I0170)
 
54 Andrew Grande, 65, prominent resident of Lennep in Meagher county where he had been engaged in banking and ranching for many years, died early yesterday morning at St. Peter's hospital after an illness of little more than a week.

Born in Norway Feb. 7, 1873, Mr. Grande came to this country and to Lennep district when a young man. In the years since he had engaged extensively in ranching, and also interested in banking in Martinsdale and at Harlowton. A Republican, he served two terms in the state legislature as senator from Meagher county. Generally he played a prominent and active part in the affairs of the Lennep region and was known throughout the state as a successful businessman and leader in civic and political affairs.

Mr. Grande is survived by his widow, Agnes; four sons, Martin T., in business in Martinsdale; Anders, who is employed in the state land office here; and Richard and Paul who are at the family home in Lennep; two daughters, Karen and Mildred, also at home; three sisters, Mrs. Martin Heriem and Mrs. Olaf Rostad of Lennep; and a foster sister, Mrs. Nels Voldseth, also of Lennep.

Funeral services at the Lutheran church in Lennep. Burial in Lennep cemetery. 
Christensen Gaustad, Andreas (I0676)
 
55 Änka Jansdotter, Brita (I2533)
 
56 Änka 18621121 Magnusdotter-Ny, Eva (I3975)
 
57 Änka. Levde i Uppsala Lundin (I3592)
 
58 Anna Harberg, 93, of Hamden, wife for 70 years to the late Ole Harberg, passed away on February 10, 2010. She was born in New Haven on January 14, 1917 to the late Peter and Aino Sundblad Skow. Anna is survived by her son, Allen Harberg and his wife Marie of Glastonbury; daughter-in-law, Marie Harberg of Ithaca, NY; sister, Esther Tychsen of Hamden. Besides her husband, she is predeceased by two sons, Richard and Kenneth Harberg. BEECHER & BENNETT, 2300 Whitney Ave., Hamden in care of Graveside Memorial Service will be held Friday, May 7, 2010 at 10 a.m. in Centerville Cemetery in Hamden. Contributions in Anna's memory may be sent to the Community Bible Church, 36 Sackett Point Rd., North Haven, CT 06473. Skow, Anna (I4361)
 
59 Anna overtok gården. Bertinsdatter, Anna (I0047)
 
60 Anna-Britta Ny, Anna Birgit (I3845)
 
61 Anne kilde:født 1703 Rasmussen, Bjermod (I0151)
 
62 Annen kilde: født 1855, død 29.04.1929 Nilsen Berglihn, Tobias (I2081)
 
63 Annen notering: død 1748 Bjørnsen Eiesland, Ånen (I2184)
 
64 Annen notering: død 1806 Nilsdatter Eiesland, Siri (I3303)
 
65 Annen notis: Født 1626. Knudsen, Øystein (I1481)
 
66 Ansatt i Havn og Transport resten av yrkeslivet. Seland, Aarginius (I2730)
 
67 Arbetade som gårdsdräng på Östra Malma ( 234 ), Torpesta rote

Gården var tydligen stor för fem drängar var städslade där.

Carl Johan och Hedda gick Nattvardsgång 1893 ( under fem år ).

Johan var också inskriven som värnpliktig (1895) i No 2/11. Fri-

kallad 11/80. 
Rundström, Carl Johan (I2594)
 
68 Arne Estensen, Ole Estensen, Harald Jørgensen, Maritte Arne Estensens hustru, Siren Ole Estensens hustru, Anne Clausdatter Jacobsen Kurås, Arne (I5472)
 
69 Arnt kom muligens fra Vangseng med brødre på Vangseng, Ytterhus og Refshus. Angrimsen Vangseng? Ilbru, Arnt (I6727)
 
70 Arvet br.nr. 5, Meland i Herad. Solgte eiendommen i 1831 til Jens Tønnesen, Førland for 350 spd. Gundersen, Henrik (I3761)
 
71 Arvet Lone i Søgne V.A Gjurdsdatter Haddeland, Sigrid (I1875)
 
72 Arvet Øvre Timenes Osmundsen, Jens (I2352)
 
73 Asessor i Kjøbenhavn. Hytteskriver og proviantforvalter på Innset. Senere Fogd i Stjørdal fra 1683 til 1693. Avsatt på grund av kassemangel. Kausjonister var rittmester Koppeloww og gjestgiver ved Løkken Verk Jens Kjelstrup. Simensen Koch, Hans (I6810)
 
74 Av "Gjurd-slekta". Nilsdatter, NN (I2876)
 
75 Av Markus-ætti Tjølsdatter Steinsland, Ragnhild (I1170)
 
76 Av Møskeland slekt Stålesdatter Bringsjord, Guri (I2443)
 
77 Av Møskelandsfolket Karlsdatter, Mali (Malene) (I1803)
 
78 Baging av brød tilsalgs [1900]. Jacobsdatter Mosfjell, Nille Andrea (I1384)
 
79 Barnefaren Ingebrigt står som "separert fra sin kone" vad barnet Lava sin dåp. Anmeldelse til øvrighet avgitt. Hennes andre leiermål. Familie F5033
 
80 Begynte i 1855 på Larsens verft. Ommundsen, Lars Johan (I2116)
 
81 Beitstad kommunes første ordfører. Ordfører i tre perioder og tilsammen 19 år. Stortingsrepresentant.

Lærer, bankkasserer, stortingsrepresentant, ordfører. Født 18. april 1805, Beitstad. Sønn av farger Staal Pedersen Kjeldseth og Marit Jakobsdtr. fra Utvik-Fætten. Død 16. juli 1877.

Yrke
Jacob Velde ble omgangsskolelærer 17 år gammel (1821 til 1830), lærer på fastskolen på Velle fra 1. januar 1831, og var lærer i til sammen 54 år. Fra 1860 var Velde bankkasserer.

Politiker
Velde var ordfører i tre perioder: 1838 til 1841, 1846 til 1853 og 1860 til 1867. Han var også stortingsrepresentant fra 1848 til 1855 og 1869 til 1873.

Han var også formann i Landboerforeninga som ble stifta i 1863. 
Staalesen Velde, Jacob (I5141)
 
82 Betaler 2 rdr i førstebygsel i 1622, driver til omlag 1640. Olsen Bjerkaker, Trond (I20077)
 
83 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Towne, B.I. (I19362)
 
84 Bindalstromma er ei samisk sjamantromme, også kalt runebomme, (sørsamisk gievrie) fra Helgeland i det sørsamiske området i Norge. Den er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge; dens eier, Nils Jonsen Vesterfjell («Njaarke-Næjla»), er kjent, nevøen Lars Olsen har gitt en beretning om tromma i bruk, og trommas siste eier, Nils Nilsen Vesterfjell, har gitt en forklaring av trommeskinnets motiver. Tromma finnes i Norsk Folkemuseums faste utstilling.

Runebomme er et sentralt redskap i samisk religion; den brukes av noaidien til å hensette seg i transe, og av noaidien eller husfaren til å hente kunnskap om framtida eller om ting som skjer andre steder. Lars Olsen beskrev i 1885 hvordan tromma ble brukt til å spå om gunstigste valg av vinterbeiteområder og til å forutsi lykke i ekteskap. Nils Nilsen Vesterfjell fortalte i 1925 om motivene på tromma; de gjenspeiler en blanding av et konkret og et religiøst verdensbilde. Figurene representerer rein, beiteområder, fiskevann og rovdyr, men også guder, en djevleskikkelse og gandfluer.

Nils Jonsen Vesterfjell (1795–1869) var en holden reineier, med en stor etterslekt. Han hadde tilhold i fjellområdene sørvest i Vefsn, på norsk kjent som Vesterfjellene, på samisk som Njaarke, derav hans samiske navn Njaarke-Næjla. Dåvnes (Dunfjellet) vest for Majavatnet var hans vanligste sommerbeiteområde. Om vinteren holdt han reinflokken på kysten i Bindalen eller ved Velfjorden. Noen vintre, hvis forholdene krevde det, dro han nordover på Helgeland, eller østover forbi svenskegrensa. Kirkebokinnførsler viser at de var i Alstahaug vårvinteren 1821, i Åsele i februar 1837 og sør på Namsskogan våren 1849.

Njaarke-Næjla giftet seg i 1818 med Marit Sarisdatter (ca. 1785–1844), enke etter Jon Nilson. Hun hadde tre døtre, og sammen med Næjla fikk hun seks barn. Etter Marits død giftet han seg med Elen Eliasdatter Steinfjellet (1823–1911), og fikk sju barn med henne.

I sin levetid ble Næjla vitne til at bønder fra bygder nær og fjern flyttet inn i hans beiteområder, og slo seg til som bureisere og nybyggere, først i 1836, siden i 1850-årene og igjen i 1860-årene.[5][8]

Det var sannsynligvis Nils' bestefar som laget tromma. Etter Njaarke-Næjlas død gikk tromma i arv til sønnen «Gammel-Nils» (1825–1908), og etter ham gikk den videre til en yngre sønn av Njaarke-Næjla, Nils Mathias Nilsen Vesterfjell (1857–1936). Nils Mathias vokste opp hos halvbroren Gammel-Nils, og overtok tromma etter ham. Nils Mathias bodde i Bindal, og ble den siste private eieren; i 1925 solgte han, etter mye press, tromma til Paul Egede Nissen, som var konservator ved Etnografisk Museum i Oslo. Nils Mathias fortalte da at tromma var laget av hans oldefar, og at den ikke hadde vært i bruk de siste 20 årene. De siste årene hadde tromma blitt oppbevart i «en klippehule i Granbostadfjeldet, overfor grænden Aabygda i Bindalen». Da tromma kom til museet, var skinnet i god tilstand, mens treramma var i dårlig forfatning.

Tromma var ved Etnografisk Museum fram til 1957/1958. Deretter ble den overført til Norsk Folkemuseum, sammen med resten av den samiske samlingen. Hensikten med overføringen var at samisk kultur og historie skulle presenteres på like fot med den øvrige befolkningen i Norge, ikke blant eksotiske folkeslag på Etnografisk Museum. Siden 1990 har tromma vært en del av Folkemuseets samiske basisutstilling. I folkemuseet er tromma presentert sammen med visere fra Jåmafjell i Røyrvik, kjøpt fra Sofie Jomafjeld. Sofie (1883–1958) bodde i Tinn i Telemark, dit familien flyttet for å arbeide som reingjetere for et norsk tamreinlag, men både hun og gjenstandene kom fra Indre Namdalen.

Bindalstromma er ei rammetromme, utført ved sveiping av et helt, smalt og tynt trestykke til en oval. Runebommer er kjent i fire ulike typer: spontrommer eller rammetrommer, skåltrommer laget av rirkuler, ringtrommer skåret ut av et helt stykke ved, og vinkelrammetrommer. Rammetrommer og skåltrommer er mest utbredt i det materialet som er kjent og dokumentert. I det sørsamiske området er rammetrommene vanligst.

Spådomsredskap 
Jonsen Vesterfjell, Nils (I14313)
 
85 Biografi

Fredrik Winter Jakhelln Prytz was born in 1878, and was Quislings closest friend. He had met Quisling in Petrograd, Russia in 1918, and they soon established a close friendship. Prytz had been one of the founding members of "Nasjonal Samling" since 1933, but as it seemed, he had big problems in co- operating with Hagelin in Quislings Government. Prytz died from cancer in his estate in Fosen, Trondhjem on the 19th February 1945, and received, as the only Norwegian during the war, the high ranking "Storkorset av St. Olav" order on his deathbed. The award was never made official and it was revoked after WWII.

Premierløytnant 1902. Norsk visekonsul i Archangel i 1911.

Prytz, Frederik (1878-1945), en av NS' stiftere og Quislings nærmeste medarbeider, finansminister i den nasjonale regjering fra 1942 til han døde av sykdom like før frigjøringen.
Prytz var som Quisling prestesønn og offiser. De to traff hverandre i Den norske legasjon i Petrograd høsten 1918, og utviklet felles ideer og gjensidig nært vennskap. Da vennene møtte hverandre igjen i Oslo ved årsskiftet 1929-30 stilte Prytz seg i spissen for et politisk prosjekt: dannelsen av en nettverksorganisasjon av i første rekke offiserer, for å realisere de ideer om en rasebasert utenrikspolitikk, en korporativ forfatning og et målbevisst anti-kommunistisk arbeid som de to hadde snakket om i Petrograd. I mars 1931 ble Nordisk Folkereisning i Norge stiftet. 2 år senere ble organisasjonen omdannet til et politisk parti, med Prytz som formann i finanskomiteen. Men straks NS var stiftet og finansiert, trakk Prytz seg fra politikken, satte sine penger i det forfalne gods på Storfosen i Trondheimsfjorden og flyttet med familien dit for å drive eiendommen opp til et mønsterbruk. Frem til krigsutbruddet var han derfor lite aktiv i NS og opprettholdt forbindelsen med Quisling pr. korrespondanse. Høsten 1939 overtalte han Quisling til å reise til Berlin, men ble ikke selv kjent med at reisen faktisk endte i besøk hos Hitler.
At han ikke ble kalt til Oslo som konstituert minister skyldtes antakelig motstand fra Hagelin. Prytz var frimurer og moderat av legning, Hagelin pågående og i utgangspunktet sterkt tyskinfluert. Prytz hadde dessuten unnlatt å slutte opp om 9. april-regjeringen. Han måtte nøye seg med å bli fylkesmann i Sør-Trøndelag. Her anla han en varsom linje, og overrasket bl.a. med å erklære seg som motstander av tyskernes og NS' økende antisemittisme.
Ved dannelsen av den nasjonale regjering ble Prytz endelig kalt til Oslo. Hans ledelse av Finansdep. 1942-45 er aldri blitt undersøkt systematisk, men hans kamp mot de inflasjonsdrivende tyske tiltak, og hans intense forsøk på å dempe den tyske utbyttingen gjennom å tappe Norges Bank, er vel dokumentert. På den annen side valgte Prytz et saklig korrekt forhold til okkupasjonsmakten og la seg aldri på noen demonstrasjonspolitikk. I partiet hadde han liten annen innflytelse enn den som gikk gjennom svigersønnene Chr. Astrup og Ø. Lundesgaard. Til Quisling personlig ble kontakten nærmere etter hvert som Hagelins stilling ble svekket. Finansministeren møtte ministerpresidenten til faste, ukentlige møter, og de to synes å ha talt helt fortrolig om alle vanskelighetene med tyskerne de siste årene. Prytz reiste høsten 1944 en aksjon i regjeringen for påny å forsøke å bevege Hitler til å innrømme Norge en fredsavtale, og samlet statsrådene om en kraftig uttalelse om dette. Deretter måtte han gi tapt mot sykdom. Mottok rett før sin død storkorset av St.Olavs orden fra Quisling 
Winter Jakhelln Prytz, Anton Fredrik Jr. (I7689)
 
86 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Schevig, I. (I0082)
 
87 Ble da underholdt av sønnen. Absalonssen Strand, Nils (I2679)
 
88 Ble fanejunker. Bosatt i Kristiansand. Jacobsen Bøe, Jon (I3871)
 
89 Ble i 1722 dømt for leiermål med nabogutten Jon Jørgensen. Johannesdatter, Berta (I1599)
 
90 Ble i 1926 idømt 1 år og 3 mdr fengsel for underslag. Olsen Tveten, Ketil (I6052)
 
91 Ble kalt "Anne der Vest" Abramsdatter Dragland, Anne Elisabet (I1150)
 
92 Ble kalt "Bine på Feda" Abramsdatter Dragland, Trine Tobine (I2008)
 
93 Ble kalt "Lislemorbror" Bergesen Bergeslia, Tobias (I1977)
 
94 Ble på Kvelland Pedersdatter Kvelland, Torborg (I3349)
 
95 Ble trolig gift og boende i Tjølling, Vestfold. Salve Salvson var verge for Eldrid 8. september 1378 på Stavern i Tanum sokn. Torgrimsdatter Tjølling, Eldrid (I3051)
 
96 Ble utkommandert i 10-års krigen. Olsen, Jørgen (I3572)
 
97 Ble utkommandert i 10-års krigen. Olsen, Hans (I3075)
 
98 Bodde 1900 Klokkergården, Bindal. Iversdatter Hullin, Maren Bergitha (I2308)
 
99 Bodde først mange år på Møskeland. Stålesen Møskeland, Trond (I3930)
 
100 Bodde heile sitt voksne liv i Melkvika under Strand, Hestvika. Jfr. Sandstadboka  Sivertsdatter Fenes, Anne Serine (I0808)
 
101 Bodde i Åmland, hvor han bla. smidde spiker til Lyngdal Kirke.1865: 1 hest, 6 kjør og 8 sauer Tollaksen Dragedal, Abraham Tobias (I3509)
 
102 Bodde i Bergshammar, Fogdö där han arbetade som trädgårdsmästare. 1812 in-flyttad från Stenkvista till Helgarö, där han arbetade som trädgårds-mästare på gården Edeby. (se Helgarö AI:10 1825-1829 113553 2/3) Österholm, Eric (I3529)
 
103 Bodde med sin fru hos svärsonen. Efter fruns död 23 aug 1829 fortsattboende hos Eric Lännholm fram till sin död 1839. Österholm, Eric (I3529)
 
104 Bodde på Östhamra gård (69) och försörjde sig som statdräng. Gertman, Erik Reinhold (I1919)
 
105 Boende hos Johan var också följande personer:

Änkan, hustru Anna, född 1756 i Tystberga. Samt pojke född 1783 och flicka Maria född 1785. Där bodde även Johans far, gamle båtsmannen till sin död.Enligt anmärkningar var Johan i " Kronans tjenst".Bodde i Långbrostugan.Enligt "GRILL" N:o 14 Andra Södermanlands Båtsmans-Kompani Långbro 57.(2:33)Enligt "MARINENS RULLOR 4 SÖDERMANLAND 1724-1874 Johan Fagerlundh nr 57. Ålder 20 år (antagen 1790 i tjänsten). Sjövan. Enligt Kungliga Förordningenavsked den 1 augusti 1816.Hette Pettersson!!!

Hittade även Lars Fagerlundh nr 56 i 1790 års rulla.Antagen 1790.Sjövan.Även han med namnet Petterssson!!! 
Fagerlund, Johan (I2435)
 
106 Boende i Sandsjön. Sandgren, Jan (I3431)
 
107 Boende i Sandsjön. From 1807 står Jan som nybyggare i H.F Jansen, Jan (I2340)
 
108 Boende i Stubbängsstugan, Dunker. Persson, Anders (I2532)
 
109 Bonde på Skardberg. Henriksen Skardaberg, Eivind (I1165)
 
110 Bor i Colorado. Nergård, Rannveig (I4516)
 
111 Borte på sjøen i Østersjøen. Kullast. Schevig, Sverre (I2359)
 
112 Brådland- KvåsEgenes- LyngdalRavnåsen Olsen Gjelmestad, Peder (I0326)
 
113 Brage Høyem var lærar og prest fleire stader i Noreg. Han var oppteken av utdanning og norskdomsarbeid, og han gjorde ein stor innsats for opprettinga av landsgymnaset i Orkdal.

Brage Høyem var fødd i Trondheim 26. september 1874 og døydde på Lillehammer 11. oktober 1960. Som son av landsmålspioneren Olav J. Høyem vart han tidleg ført inn i målsaka. I prestetenesta veksla han mellom bokmål og nynorsk.

Etter teologisk embetseksamen i 1898 underviste Høyem eit halvår ved Det norske diakonhjem, samstundes som han tok praktikum. I tre år frå sommaren 1899 var han lærar ved privatseminaret og mellomskulen i Volda. I studietida tok Høyem eksamen også i samisk, og frå 1902 var han sokneprest i Kautokeino, frå 1907 i Ørsta, frå 1915 på Tingvoll, frå 1922 i Orkdal og frå 1933 på Lillehammer, til han gjekk av med pensjon sommaren 1946. Av og til brukte han nynorsk i tenesta.

I tillegg til prestegjerninga var Høyem lærar ved folkehøgskulane både i Ørsta, Tingvoll og Orkdal. På den siste staden var han også styreformann og religionslærar ved landsgymnaset, som han var med og fekk i gang frå hausten 1923. [Kilde: Allkunne.no] 
Olavsen Høyem, Brage (I19021)
 
114 Brant inne på Li i Kåse i bryllup der. Av Rødberg slekta, Sør- Audnedal Jensen Kvelland, Peder (I1458)
 
115 Brita bodde på Solberga ägor tillsammans med Pehr Jansson ( vet ej hans släktskap till Brita.Han föddes 24 maj 1745 i Åker. Död 23 juni 1766.Sonen? Anders Pehrsson bodde också där med hustru Brita Pehrsdotter,samt barn. Jansdotter, Brita (I2533)
 
116 Bruk nr. 1 Pedersen, Jens (I2623)
 
117 Brukar på Eidsvik, Lagrettesmann

Lauris (Lauritz, Lars) var brukar på Larsgarden, bnr 1. Han var truleg gift med ei dotter av Oluf Torsteinsson Synnes.

Bjørn Jonson Dale skriv: "Eit dokument dagsett Eidsvik 8. august 1608 må vere opphav til forvirringa. Hovedinnhaldet i dokumentet (som ikkje er trykt) er slik:

Gjertrud Torsteinsdatter i Vaksvik med mannen hennar, Gullik Askildson, skøytte til ærlig og velforstandig mann Jon Einarson Eidsvik og hustru Sigrid Lauritzdatter, som er hennar søskenbarn, odelsjorda Sollid i Ørskog, som hennarsalige far Torstein Olson hadde selt til salig Søren Andersson, før rådmann i Bergen, og etter denne hadde svogeren hans, Michel Jensson, hatt garden, men då ha var ein fremmedt och vdlandsche født och baaren mandt hadde Jon Eidsvik med rette vunne garden tilbake.

Gjertrud Torsteinsdatter i Vaksvika var altså datter av Torstein Olson på Synnes), son av Olaf Torsteinson, son av Torstein Jonson, son av Jon Bårdson. Dette er greitt.

Gjertrud var vidare søskenbarn til enten Jon Einarson eller kona Sigrid Lauritzdatter. Ein har rekna med at Sigrid var datter av lagrettesmannen Lauritz Erlendson i Eidsvik (nemnt 1596 og 1597), og dette kan vere rett. Vidare harein rekna med at Lauritz var son av ein Elling i Søvik som er nemnt 1520 og 1538, fordi seglmerka til Elling og Lauritz var like. Dette kan vere rett, men like gjerne heilt feil.

I alle fall: Lauritz Erlendson i Eidsvik kan godt ha vore gift med ei søster av Torstein Olson på Synnes, men slektskapet er ikkje stadfesta." 
Ellendsson Roald Eidsvik, Lauritz (I6996)
 
118 Bruker 3pd 18 mk. av Klaus Danielsen. Skifte av Klaus for 200 rdl. Var velhalden/rik. Buet var verd 790 rdl. Gabrielsen Hauge, Kristen (I0292)
 
119 Bruker av Bekvik (plass under Lervik) i 1886. Isaksen Bekvik, Johannes Jørgen (I4476)
 
120 Bruker på Straum 1757-1767.
Født 1714 på Tverdal, Rennebu.
Død 1767 på Straum, Øverspannet, Roan.
Vi finner ham i bygdeboka Bjørnørfolket, Roan I. Den forrige bruker Jon Knutsen 1678-1756 var gift med Marit Rasmusdatter. Han brukte hele Straum. Da han i 1753 overlot halve Straum til sin sønn Peder Jonsen f 1717, fortsatte han som bruker av Øverspannet til han døde i 1756. Sivert Einersen fra Rennebu innfant seg da og overtok Øverspannet . Det vites ikke hvorfra Jon Knutsen kom,men det kan vel tenkes en forbindelse til Sivert Einersen 
Einersen Tverdal Brattset, Sivert (I8212)
 
121 Bruker.
Skattemanntall 1520, Ole betalte skatten med 2 lodd sølv 
Bjerkaker, Ole (I8443)
 
122 Bruket "Ytre Strømme" hadde fram til 1644 bare hatt én eier. Ble nå delti 5 på barna. Ytre Strømme, Elling (I3201)
 
123 Bruket ble delt mellom sønnene deres (to deler). Arne (I3603)
 
124 Bruket har fått navn etter henne! Arnesdatter Ryssdal, Ester (I2020)
 
125 Brunn A1:3 59543 2/2 1816-1823 Svensson, Anders (I1123)
 
126 Brunn AI:5 59545 2/2, Brunn C1 59547 2/3, Boo AI:8 110877 2/7 Larsdotter, Inga Christina (I1547)
 
127 Brunn C:1 59547 1/3 Andersson, Lars (I1409)
 
128 By Döda 1860-1867 CA3350 F Larsson, Petter (I1872)
 
129 Bygde nye hus på tuftene av gamle etter delingen av gården 1591. Aalefjær, Knut (I0054)
 
130 Bygdens første ordfører. Olsen Ekren, Mons (I0725)
 
131 Bygslet Foss Øvre 1610 Nilsen, Jørgen (I0254)
 
132 Bygslet Hommen Ø (1676-1680) Sørensen, Torgrim (I2605)
 
133 Byksler jord i Berhus 29/01.1628. Han brøyter jord og bygger de førstehus igjen etter svartedauen (1349). Bergtorsen Berhus, Jon (I1104)
 
134 Byneset 2: side 404 (408) Jonsen Bodsberg, Ole (I6362)
 
135 Byttet antagelig navn til Lawsen eller firmanavn. Toft Larsen, Jan (I1158)
 
136 Carl Johan var soldat nr 96 i Uggelsta, Åkerby församling.Han verkade som soldat 1893-1897 i Uppsala.Flyttade till Östersund, där han startade firman C.J DJERF.Arbetade med VVs, och hade området Åre-Östersund. Satsade pengar i en biograf (borgenär), som sedan gick omkull! Flyttade sedan nertill Norrviken (Sollentuna), där firman fortsatte sin verksamhet.Byggde även upp fastigheter i Norrviken som han sedan avyttrade.Efter hustruns död 1946, flyttade han till Västertorp. Där avledhan vid 90 års ålder i samband med en brand i husets källare. Djerf, Carl Johan (I1448)
 
137 Claus var gift 4 ganger. Første gang 1749 med Else Boyesdtr. Rivertsen f.1714, d.1756. Han ble gift II 1756 med Fredrikke Margrethe Simonsdtr. Kildal f.1737, d.1761. Han ble gift III 1761 med Birgitte Elisabeth Johansdtr. Røpke f.1742, d.1778. Han ble gift IV med Benedicte Susanne Hammer f.1724, d ? Fra Claus selvbiografi: "Mit levnetsløb er i faa ord følgende (thi det er bedst at udtrykke sig kort): Jeg er søn af Jens Kielstrup og Rebekka Urbye. Efter 8 års skolegang reiste til København for at studere, blev akademiskborger i Trondheim i 1740, dimitteret af den ans Mag. Joh. Bræmius, tog filosofisk examen aaret efter og endelig efter 5 aars forløb theologisk examen. Reiste i denne tid ikke tilbake paa grund af de trange kaar i hjemmet. Siden blev jeg i ro i Trondhjem, indtil jeg endelig blev kaldet til sogne til Ingø i Finmarken og er bleven ordinert af vor Nannestad. Trondhjem 25de april 1749 Claus Chr. Kielstrup". Eksamen philos avlagt i 1741 i Trondheim. Theologisk Attestas i 1744. Claus ble ordinert som prest i Måsøy (Frøya, Sør-Trøndelag) 10 januar 1749. Han var sogneprest på Måsøy fra 24 apr 1749 til 1 okt 1750. Claus var sogneprest i Hammerfest fra 1 okt 1750 til 1767. (Han etterfulgte sokneprest Andreas Nold). Han var m å skaffe prestegjeldet ny kirke, skolemester for nordmennene og også skolehus, såvel i Hammerfest som i Kvalsund. (Hans etterfølger var Aron Pedersen). Claus mistet 2 hustruer og 2 barn mens han var i Hammerfest. Til minne om disse gav han kirken en solid 16-armet lysekrone av messing verd vel 50 Rdr. I 1762 gav han kirken et kirkeskip. Ved Claus ankomst til Hammerfest 14 juni 1751 inneholdt fattigblokken 19 Rdr. og 2 mark. Claus begynte å føre en mer fullstendig kirkebok enn forgjengeren Nold. 13 mars 1767 var hans siste dag som sogneprest i Hammerfest før han dro til Rødøy som sogneprest. I 1774 overtog han det da ledigblevne Lurø kald. Der atter forenedes med Rødø. Ved en udbredt venerisk smitte i Lurø sogn gav han den første anledning til Medicinalvæsenets indretning i Nordland, hvorved Valdersundets Hospital i Aafjorden siden bl henlagt til Bodø. Det finnes et portrett som er malt av Claus Christian, men man er ikke sikker på hvem eller når det er malt. Antagelig omkring den tiden da han ble ordinert i Trondheim i 1749. Claus brukte ofte CCK forkortelsen om seg selv. han ble omtalt som en mann med store phsykiske krefter, og det er interessant. Det var en arv fra faren Jens Jensen Kielstrup, og videre til sønnen Joakim Fredrik og til sønnesønnene Christian Fredri Andreas (sterkepresten) og Bernhard Hartvig, altså i fire generasjoner. I andre grener har det vært navngjetne kraftkarer. Skifte etter Claus ble påbegynt 28 juni 1784 og avsluttet 22 mai 1787 på Rødøy. Kilde: Andreas Erlandsen, Biographiske efterretninger om geistligheden i Tromsø stif. Kilde: Hammerfest 1789 - 1914 av Jørgen Sivertsen, utgitt av Hammerfest kommune 1973. Kilde: Trondhjemske Samlinger 1903 side 112-3. Selvbiografisk stykke. Kilde: Sverre Kjelstrup. Jensen Kjelstrup, Claus Christian (I15221)
 
138 D 1660 Bjørnsdatter Eiesland, Siri (I1742)
 
139 Da Josefine hadde passet og stelt foreldrene gjenom lang tid, ble det fastsatt at hun skulle ha plasshusene som vederlag for dette. I 1923 fikk Josefine kjøpe 2 1/4 mål jord av John M. Kleveset og betalte kr. 1.250. Josefine hadde en sønn, John som døde av poliomyelitt og andre sykdommer 17 år gammel. Denne gutten ble født kl. 06:30 en morgen og døde også kl. 06:30 en morgen. Videre blåste Josefines nyoppsatte fjøs ned kl. 06:30 en morgen. Josefine fortalte nedskriveren dette og hun tok det som et merkelig tegn. Josefine var et aktivt medlem av sjømannsmisjonen og hedningemisjonen. Til daglig ble Josefine kalt "Jossa". Her hos henne losjerte det folk som arbeidet på båtbyggeriene. Hun hadde en liten kafè der hun solgte kaffe og bakels. Det var ett fast uttrykk i bygda at om noen hadde steikt særs gode vafler, ja da var det "Jossa-bakels". Etter at Josefine døde, ble huset revet.

When Josefine had take care of her parents in long time, was it establish that she shall take the houses like a compensation for that. In 1923 Josefine buy a piece of ground by John M. Kleveset and she pay 1.250 kr. Josefine had one son John, he died in polio and others diseaset 17 years old. This boy was born 06:30 a morning and even die 06:30 in a morning. And so on even her new barn was taken by the wind 06:30 one morning. She tok this like a remarkable sign. Josefine was a member of sailormission and heathenmission. She was call "Jossa". Here with her accommodatons the people who work with boatmaking. She had a little cafè ther she sold coffee and cookies/pastrys. That was a ordenary expression in this district, if some one have don good pastrys, then it was "Jossa-pastrys". After she have pass the way, the house was taken down. 
Johnsdatter Nergaard, Josefine (I6658)
 
140 Da søstera Nikoline døde i barselseng, adopterte de den nyfødte som fikk navnet Nikoline Vågen. De tok også til seg Nikoline`s søster Anna. Johnsdatter Nergaard, Johanna Birgitte (I19103)
 
141 Dalby 19062 3/5 8 Hagberg, Eric (I2464)
 
142 Danbolt 1948:144: "[...] Middelskoleeks. 1900, misjonsskolen for kvinner 1911, språkstudium i Frankrike 1911-12. Lærerinne Ambatofinandrahana (Madagascar)1912-13, bestyrt pikeskolen på Ivory atsimo (Madagascar) 1913-22, 1925-33, 1935-. [...]" Klausdatter Høyem, Frida (I20944)
 
143 Datter av sogneprest Jørgen Carlsen i Bjørnør. I 1829 er Mille oppgitt å være blind. Carlsen, Mille Kristine (I5057)
 
144 Datter av sognepresten. Rasmusdatter Schytte, Mette (I1567)
 
145 De fikk ingen barn. Familie F1480
 
146 De hadde 4 barn. Øysteinsen Engedal, Vermund (I2032)
 
147 De hadde to barn. Vermundsen Engedal, Tron (I2639)
 
148 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie F0935
 
149 De Unges Håp
Laget ble skilt i to høsten 1898, da sørbygden og nordbygden ble uenige om plassering av ungdomshus. Det stod mellom Torgeirstuhaugen og Draja. Det nystiftede ungdomslag De Unges Håp holdt dermed konstituerende møte den 6 november 1898 hos Kristen Høyem. Til styre ble det valgt Åsta Høyem, Oluf Presthus, Elen Stene, Oluf Fallan og Ivar Mule, hvor Oluf Fallan ble lagets første formann. På dette møtet ble det også vedtatt lover for laget. 
Olufsdatter Høyem, Aasta (I1057)
 
150 De var søskenbarn. Familie F0861
 
151 De var søskenbarn. Familie F1317
 
152 De var søskenbarn. Familie F1373
 
153 Degn fra 1801 Ånensen Bringsjord, Lars (I3377)
 
154 Delte gården Førlandsås med broren Halvor. Ormsen Fjotland, Jakob (I0314)
 
155 Delte gården med broren Berge. Øyusen Bergeslia, Børel (I3627)
 
156 Delte gården med broren. Ormsen Fjotland, Halvor (I1330)
 
157 DEN TIDIGARE MAKEN HELGE GRANBERGS ARVINGAR

BARN TILL AVLIDNE BRODERN ERIK GRANBERG: Karl-Erik Granberg, Kyndelstigen 12,771 43 Arvika

Margareta Ström, Gonäs 7655, 771 94 Ludvika

Birgitta Ek-Granberg, Södra Järnvägsg. 32, 771 35 Ludvika

Barn till avlidna systern Jenny Olofsson: Gunnar Olofsson, Björkhyttan, 711 93 Lindesberg 
Granberg, Helge (I3138)
 
158 Denne brevviser per paa fossee fikk 2/1-1545 kvittering av Torgeir Berntsson for lensmannsstillingen han hadde innehatt for Stig Skafsten (RA-diplom orig. på papir, Rafoss i Kvinesdal). Peder, Leidulff, tolleiiff Toresøner ble 15/11-1548 tildømt [Ytre] Ågedal [i Bjelland sogn] av Jon Simonsson, lagmann på Agder, da motparten Bjermod Torsteinsson ikke kunne bevise at hans farfar var en "hogboren frillesonn" (RA-diplom orig. på papir, Sunde på Lista).

Peder Toresson fastsatte 12/4-1549, som nr. 7 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len, grensene mellom Midtbø, Presthus og "Hogetun" på den ene siden, og Stokka på den andre siden [alle gårdene i Spangereid sogn] (DN XV nr. 573, Spangereid).

Torre Haagensenn paa Ffos oc Pediir Toresszen jbidem vitnet 8/1-1555 at Jon tjelt ga sin og Ingeborg Gunnsteinsdotters kjødelige datter inn under Salve Gunnarsson og Åse Toresdotter [Peders søster] (DN XIII nr. 706, Sør-Audnedal).

Peder Torszøn paa Fosze vitnet 15/2-1557, som nr. 1 av 4 menn, om hva Tjodgeir Gunnarsson og Trond Torkildsson på Rødberg hadde sagt på tinget på Foss (DN VI nr. 789, Foss i Sør-Audnedal).

Pedir Thoresonn tilkjente 24/9-1557, som nr. 14 av 14 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, Tjodgeir Gunnarsson retten til å innløse ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedalen). theira brødra Leidulff, Tolleiff, oc Peder Thoresønnir, samt Aasa Toredottir systre theira, ble 2/10-1557 enige om fordelingen av noe felles gods, slik at Peder fikk hele Grisledalsskogen, tredjeparten i Grisledals bjelkeskog, samt tredjeparten av Ås som hørte til Øvre Foss (DN IX nr. 777, Holum i Holum sogn).

erligh oc fornomstig mand Peder Torissen kjøpte 12/3-1558 "halvparten av todelen" (= fjerdeparten?) i Rosseland i Bjelland av Gaute Asgautsson og Gautes mor Karine Gautesdotter (DN IX nr. 779, Vanse på Lista).

Pedir och toraff foss ble 5/10-1558 tildømt kosthold av Ingrid på Skofteland, da hun ikke hadde møtt til lagtinget (Utrykt RA-diplom orig. på papir, Huseby på Lista). 
Toresen Foss, Peder (I2248)
 
159 Denne huslyden flyttet til Hemne i 1836 Larsen Gunnes, Jon (I8951)
 
160 Det antas at han og Ulrik Fredrik Fyhn Paasche var brødre. Dette bygger på tradisjon om slektskap melllom deres etterkommere.1 Han var først militær og senere handelsmann (etter 1755). Han ble innrullert som korporal ved Nordenfjeldske Dragonregiment i Børsa 15. august 1745. Ble senere kvartermester ved samme regiment. Han søkte avskjed 7. april 1755.4 Han var oppsitter på gården Fossum mens han bodde i Børsa. I 1755 fikk han kjøpt den av kongen for 300 rdlr, men han solgte den like etter til en Peder Jonssøn for 510 rdlr.3 I 1755 kjøpte han Løvøya i Afjord og flyttet hit. Driften her var omfattende og i 1762 er det 7 tjenere hos familien. I 1763 ble Reins klostergods i Bjørnør lagt ut til salg. Johan Fredrik kjøpte det for 3000 riksdaler og 4. juli 1763 fikk han skjøte. Iflg skjøtet betalte han kontant. I 1763 til 1766 bodde han på gården Stand, men flyttet til Hofstad i 1766. De neste årene drev han omfattende jordbruk og skogsbruk på gårdene sine. Johan Fredrik solgte unna delere av eiendommene sine og ved hans død var det bare 6 spann igjen. Paasche, Johan Fredrich (I5058)
 
161 Det er i dag 47 med etternavnet Mønnich (SSB juli-2001) Mönnick Larsen, Elisabeth Cornelia (I1234)
 
162 Det er i tillegg 2 kjente dødfødte barn i 1710 og 1718. Familie F2489
 
163 Det er vel største ætti i bygdi, dette ho hev site "Dør-heima" påEieslandDør heime Eiesland, Bjørn (I2037)
 
164 Det var skifte etter Kari 17. august 1847. Ingebrigtsdatter Lund, Kari (I7349)
 
165 Dopvittnen är följande:

Herr Gustaf Reink i Herlin

Bokhållaren Pehr Bakkjonan? vid Stålboga

Skräddaren Eric Lynstedt vid Björndammen

Fru Capil Carplan född Lindroth på Holmen

Wetteström i Malma

Anna Andersdotter 
Andersson, Pehr (I0200)
 
166 Dopvittnen var följande personer:

Anders Olsson med hustru Stina Olsdotter i Röl

Drängen Carl Fredrik Enquist i Rökärr

Pigan Catharina Jansdotter i Åstugan 
Larsdotter, Charlotta (I2236)
 
167 Dopvittnen var följande personer:

Bergsman Jöns Jansson och änkan Catharina Andersdotter

Bergsmanssonen Sven Sigurdsson

Bergsmansdottern Maria Jonsdotter. Alla vid Sandsjön. 
Jansdotter, Maria Lena (I3550)
 
168 Dopvittnen var följande personer:

Erlan Brolin i Stubb

Catharina Lännholm

Carl G. Silfverbrand 
Larsson, Gustaf (I3264)
 
169 Dopvittnen var följande personer:

Gruvarbetare Anders Olofsson med hustru Cajsa Eriksdotter

Drängen Nils Sandgren samt pigan Katrina Jonsdotter. Alla vid Sandsjön. 
Sandgren, Anders (I3004)
 
170 Dopvittnen var följande personer:

Jöns Jansson med hustru Anna Svensdotter

Jan Sandgren och pigan Cajsa Eriksdotter vid Sandsjön. 
Jansen Nordmark, Anders (I3527)
 
171 Dopvittnen var följande personer:

Maths Matthsson med hustru Stina Jansdotter

Jöns Jansson med hustru Anna Svensdotter

Jan Sandgren och piga Cajsa Eriksdotter. 
Jansen Nordmark, Jan (I2814)
 
172 Dopvittnen var följande personer:

Sven Persson med hustru Carin Jonsdotter

Jan Olofsson med hustru Catharina Eriksdotter

Olof Berg och pigan Ingborg Nilsdotter vid Nordmarkshyttan

Var dräng hos Bergsmannen Jöns Jansson till 1809, då han flyttade till Värehärad. 
Sandgren, Nils (I1221)
 
173 Dragon vid Berga rusthåll (Berga 4 ). Enligt GMR Livregementet Dragoner NorraUppland, Petter Bergman född i Uppland. 21 år gammal (1844) . Tjänstgjort i två år. 5.7 fot lång. Ogift. Häst: svart-4 år.

Enligt GMR Livreg, Dragoner 1850, Petter Bergman, förut Per Sahlström. Född i Uppsala socken i Uppsala län den 10 maj 1823. Antagen 26 april 1842.27 år och tjänstgjort i 8,5 år. 5.7 fot lång. Gift. Häst: Svart med några vita hår på nosen. Sto. 
Bergman, Petter (I3235)
 
174 Drakk seg visstnok fra gården på kaffe. Osmundsen, Rolf (I2953)
 
175 Drängen Nils Sandgren, född 1785 tjänade som dräng hos dotterns dop-vittnen. Antagligen bror till Maria. Sandgren, Maria (I3950)
 
176 Drept2 H i Augland, 1/2 Rupestøl, 1/2 Bignvit Aureben. Torgeirsen Augland, Osmund (I0081)
 
177 Drev "Dortes Brug" Kristensen Lande, Knud (I1900)
 
178 Drev gården noen år. Kari (I1511)
 
179 Drev Skyss og startet med bil i 20-årene. Olufsen Halsen, Sigurd Joakim (I0967)
 
180 Driver 1648-1680.

Løden betalte 10 rdr i førstebygsel. Han drev omlag frem til 1680. Løden tok over bygsla i 1648 etter sin mor som hadde drevet ca 8 år . I hans brukstid blev gården delt, og broren Svend overtok halve gården omlag 1660. Han bygde hus ovenfor gården til Løden og kalte gården Oppstuggu, mens Løden kalte gården sin for Utstuggu. De første årene etter delingen var begge gårder gjestgivergårder, men matrikkelen i 1723 nevner bare Utstuggu som gjestgivergård. Ole Olsen f 1651 overtok gården ikring 1680. Han blev i 1680 gift med Kari født 1656 død 1747, som antagelig var datter av Løden. Ektemake ukjent. 
Trondsen Bjerkaker, Løden (I6613)
 
181 Driver i 1548.
Skattemanntall 1559. Sjur betaler skipsskatten dette året med 1 daler 
Olsen Bjerkaker, Sivert (I22545)
 
182 Dro i 1852 til Kristiansand (VA) for å gå i smedlære. Kona hans var oppvokst i byen, og Jakob var maskinist der de første årene av ekteskapet. Rasmussen Dragland, Jakob Oseas (I2581)
 
183 Dunker A1:8 1802-1810 113327 1/5 Andersson, Pehr (I0200)
 
184 Dunker A1:8 1802-1810 113327 3/5 Andersson, Lars (I3647)
 
185 Dunker AI:7 113326 4/6 1796 Lännholm, Eric (I1757)
 
186 Dunker C3 1765-1823 113337 2/5 Lännholm, Eric (I1757)
 
187 Dunker C:3 1765-1827 113337 1/5 Andersson, Pehr (I0200)
 
188 Dunker C:3 1765-1827 113337 3/5 Persson, Anders (I2532)
 
189 Dunker C:4 16218 1/4, Dunker A1:13 113332 1/6 Persson, Anders (I2532)
 
190 Dunker C:4 16218 1/4 Andersson, Pär Johan (I1528)
 
191 Døde 16 år gammel i dobbelsidig hjernebetennelse. Larsen, Johan (I1825)
 
192 Døde 16 år gammel i hjernehinnebetennelse. Larsen, Lauritz (I2629)
 
193 Døde 2 år gammel. Larsen, Ingolf (I2028)
 
194 Døde av kreft (ben-). Berglihn, Egil (I1758)
 
195 Døde ca 35 år gammel i tuberkolose Larsen, Margrethe Emilie (I1476)
 
196 døde ca 35 år gammel, var hjerneskadd fra fødselen. Gerulfsen, Kirsten (I3023)
 
197 Døde i arbeidsulykke. Gikk inn i en brann for å redde arbeidskolega. Næsset, Asbjørn Johannes (I2568)
 
198 Døde i brann Larsen (I6745)
 
199 Døde i brann Larsen (I6745)
 
200 Døde i brann Larsen (I6745)
 
201 Døde i Cardiff. Dødsanmeldelse af 31.12.1914 fra norske Generalkonsulat i London. I denne Anmeldelse var afdøde kaldet Frank Borander. Borander, Frank Ismael (I13760)
 
202 Døde som spebarn. Gellein, Aksel (I9176)
 
203 Døde trolig på barselseng i det et dødfødt barn ble begravd like før. Pedersdatter, Berit Sofie (I13776)
 
204 Døde ugift som rentenist og fhv. fedevarehandler. Jacobsen Bø, Thor (I3400)
 
205 Døde ugift. Salomonsdatter Bjertnesvald, Berit (I0058)
 
206 Døde under fiske i Bjørnør sammen med Halsten Iversen Høyem, Nils Nilsen Høyem, Ole Pedersen Høyem Volden og Knut Larsen Brå Stene. Olsen Brådal, Iver (I6352)
 
207 Dødfødt Johnsen Nerdal, Dødfødt (I1087)
 
208 Dødsskifte etter Torgrim dater 4. mars 1750. Samtidig er der oppgivelsesskifte hos Walborg Tostensdatter på Benestad. Tostensdatter, Walborg (I2068)
 
209 Edvin Landsem (født 27. februar 1925 i Rindal, død 31. august 2004 i Rindal) var en norsk langrennsløper. Han representerte Sportsklubben Troll.
Landsem vant 50 km i NM på ski i 1951. Han kom på 5. plass på 50 km i VM på ski i 1954 i Falun. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 7. plass på 50 km, og i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 15. plass på 50 km. (fra Wikipedia) 
Toresen Landsem, Edvin (I0955)
 
210 Eidde "Nedre Garden" Olav (I1561)
 
211 Eidde 1 hud, 4 eng. i Augland og har giftingsgods i Øvre Eig, Mid-Skjævesland og Vestre Øyslebø. Aasmundsen, Tarald (I0090)
 
212 Eidde 17 1/2 Eng i 1693. Kjøpte 1/2 Hommen 1728 for 130 1/2 RDL. Bjermodsen Homme, Rasmus (I1392)
 
213 Eidde 6 gårder, hvorav Rafoss og Eikeland i Kvinesdal. Torkelsen, Gase (I2353)
 
214 Eidde jord: Eilevsta og sunde i Hægbosta Gunder (I2718)
 
215 Eidde: 1 Hud i Skrelia 1661, 6 2/3 Eng. i Rassvæda 1678 Siversen Skrelia, Tollak (I1238)
 
216 Eide 1 Hud i Foss ytre i 1644, med sine brødreKvelland 1647: 1 1/2 Hud 1 1/6 eng. Bjørnsen Kvelland, Karel (I1953)
 
217 Eide 1 laup 6mk. i Visnes, Skilla og Skryppa. Var lensmann og kirkeverge. Knutsen Seime, Olof (I2807)
 
218 Eide 1/2 pd. odelsgods 1624. Arnessen, Jakob (I3027)
 
219 Eide 1/2 Øvre Kvinlog, hadde Austgarden Torgrimsen Kvinlog, Tore (I1636)
 
220 Eide gård nr. 70 på Røros (hjørnegåd overfor det egentlige Nilsenhjørnet). I dag eid av Røros samvirkelag. Eliassen Prytz, Anders (I16777)
 
221 Eide halve Udland 1617Skat: 1 1/2 Hud i Udland1 Hud. 2 1/2 emg. i Vintland i 1644 Torjesen, Kollung (I1765)
 
222 Eide i 1617 1 Hud i Berge øvre. Odel i 1755. Berge, Berg (I1224)
 
223 Eide i 1644 6 Eng i Fidjestøl, Kvås Eriksen Birkeland, Gunvald (I2034)
 
224 Eide Skibsverven på Odderøya sammen med sin bror som var båtbygger og skipskaptein. Larsen, Åmund (I0116)
 
225 Eide: Skrelia- Solskar- Rassvæda i Lyngdal V.A. Tollaksen, Siver (I1767)
 
226 Eidsvik er ein gard i Tennfjord, ikkje langt frå Vadset, Vatne.

Lars Eidsvik er stamfar for Nedregårdslekta 
Ellingsson Eidsvik, Lars (I8677)
 
227 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Georgsen Dragland, J.T. (I1285)
 
228 Eier av br.nr. 5, løpenr. 276, 278b og 279b. Fikk skjøte på halve bruket av mora i 1919 og resten i 1930. Jakobsen Dragland, Georg (I3553)
 
229 Ekeby:Göstring Prosteri: Linköpings Stift Johansson, Gustaf Wilhelm (I2844)
 
230 Ellen Olsdtr. introduseres 26/8 1703, vet ikke barnets navn, men det er altså enten Lars eller et av hans søsken. Lars ble i år 1766 trolovet med Marthe Sivertsdtr. Taftesund. Lars da nevnt som husmann i Taftasund. Forlovere: Ole Ellingsson, Larses broder (senere Stokkereiten) og Ingebrigt Olsson(g.m Anne, søster til Synnøve). Ellingson Vadset, Lars (I19235)
 
231 Elling eller Ellend er første kjente bruker i Eidsvik. Brukar av 7 mellag i Eidsvik 1615-1628, -1632 Gundersson Eidsvik, Elling (I9155)
 
232 En av Olufs døtre ble diakonisse i Oslo. Olga Fenæss. Hun døde for ca 15 år siden nesten 100 år gammel og fortsatt nesten klar i hodet. Her følger et utdrag fra et brev mor fikk fra henne:

'Fars slekt vet jeg stammer fra Jæren. Sigurd var en gang i forbindelse med metodistprest Wathne, som kunne fortelle at han var i slekt med fars slekt.. Far og Christian Michelsen var tremenninger. Min farmor og Michelsens mor var kusiner. 
Olufsdatter Kongsvold, Olga Marie (I0959)
 
233 En mulig olde/datter/-datter Johanne Rasmusdtr store Slyngstad gift 2.juli 1832 med

Johannes Gundersen Vadset. Rasmus Arnesson Slyngstad - 34 år i 1801 - soneson? 
Willumsen Slyngstad, Rasmus (I9550)
 
234 Enke etter første ekteskap. Nyter opphold i gården (1801). Pærsdatter, Anna (I3651)
 
235 enke i USA. Larsen, Eleanor (I3694)
 
236 Enligt arvskifte av Ingrid Kristina Granberg 040228-6447Adress: Bergslagsv. 119 C, 730 30 KOLSVA Binback, Ingrid (I2077)
 
237 Enligt födelseboken är Bror född 7 nov istället för 11 nov!! Gertman, Bror Erik (I3404)
 
238 Enligt första husförhöret 1829, tjänade systern Sophia Lännholm,som piga hos brodern Eric! Sopia föddes 18070401 i Dunker.Organist vid Klockaregården i Sundby. Tituleras herr!!Enligt husförhörslängd bodde 1866 följande personerpå Klockaregården. Skomakare Karl Eric Andersson med fru och två barn.Catharina Österholm, änkaAnna Britta Lännholm,änka till v. organist., f.Olsson, 18260520 i Thorshäll.Samt barn (oläsligt) 18551112 i Sundby

Dopvittnen var följande personer:

Jonas Ersson med hustru Anna Jonsdotter

Olof Ersson med hustrun Brita Ersdotter i Röl. 
Lännholm, Eric (I1757)
 
239 Enligt hf Erik Larsson! Lännholm, Eric (I1757)
 
240 Enligt släktträd hos Sylve Gunnarsson kom Hilda Sophia frånMjösingsmåla! Svensdotter, Hilda Sophia (I3371)
 
241 Er ved dåp notert født 27.06, men ved konf 27.07. Ved død og på gravstein står det 4.7. Olsen Stav, John (I4803)
 
242 Eric levde och arbetade i Långbanshyttan. Olson, Eric (I3883)
 
243 Eric var soldat, ryttare på Hagsta Rote, Hagsta ägor,Nr 1.Boende på torpet var också en fosterson, Carl Gustaf Telin, föddi Stockholm 1804. Flyttade till Stockholm 1820. Vidare bodde ocksåänkan Catharina Norman, född 1778 i Åker, samt hennes son Casimir,född i Bondkyrka 27 feb 1812.Sidan efter anges Catharina Norman som hustru till Erik Hagberg!

Hittat i GMR Livreg till häst 1780: Första Corporalskapet, Reg 156, komp1, Hagsta. Rusthållarens namn=Professor Jonas Mellercreutz. Eric Hagblomförflyttat? 20 juni 1776. Den 22 mars 1780 antagen Erick Hagberg, upplänning.Eric hade tjänstgjort i 1/4 år (1770) och var fem fot,åtta lång.Gift.Hästen var en vallack, 13 år gammal. Nio fot, 2 1/2 tum.Hittat i Livreg till häst 1785: Första Corporalskapet, Reg 755!(ändring)Eric Hagberg, svenntjenare, född i Uppland. Trettiotvå år gammal, 5.8 fotlång, gift. 
Hagberg, Eric (I2464)
 
244 Et underlig skipsanløp skjedde omkring 1615. Historien om dette ble fortalt slik i avisa Dagsposten (Trondheim) i 1896: ”Antagelig har i slutningen af det 16de eller først i det 17de Aarhundrede, ankred paa Kongensvold – en Skibshavn ca 2 Klm ret udenfor Tyskøen –, et tysk Hand­elsskib antagelig paa Reise til Nidaros. Og fra dette Skib landsattes af Skibs­folkene en tysk Præst med Familie, paa den endnu ubebodde Ø, der skulde være meget skogrig. Efter hva Sagnet videre fortæller, skulde den tyske Præst være en Flygtning, som var kom­met i Unaade ved et Fyrstehof, for sine strenge Uttalelser mod det herskende ryggesløse Hofliv, og af den Grund maatte rømme fra sit Fædreland. Videre fortælles, at Folket der i Imsterfjorden forskrækkedes ved plutselig at se den øde Ø beboet af disse fremmede, som de helst troede var Røvere. Endnu findes paa den sydlige del af Øen en Hule eller Heller, Præste­helleren kaldet, hvor Præsten skulde havt sit Tilhold. Forresten findes ogsaa tæt ved Sjøen, paa den nordlige Side af Øen Mærker efter Grundmuren af Smaa Hytter antagelig fra den Tid.”

Mange mennesker har interessert seg for denne historien, og har bidratt til å finne forklaringen. Etter tradisjonen skulle prestens etternavn ha vært Winter, og fra dette navnet har man lett tilbake i gamle dokumenter, og funnet mannen. Laurits Winter var prest i Ferslev sokn i Fleskum herred på Nordjylland i 1606, og antakelig ennå i 1614. Ei liste over dommer i 1613/1614 viser at det da ble dømt store bøter og landsfor­vis­ning for ei kvinne, Maren Pedersdatter, som alle­rede var gift, men som nå og­så var gift med presten i Ferslev. Mannen, presten Laurits, ble regnet som uskyldig, men måtte likevel forlate embetet. Det er forhold som tyder på at han hadde fa­milie som eide eiendommer i Trøndelag, deriblant i Imsterfjorden innen­for Kong­ens­voll, og at dette kan forklare ilandsettingen her. Han kan kanskje selv ha ønsket å skjule den egentlige årsaken til landsforvis­ningen, og i stedet sørget for å spre en fortelling som var mindre skandalepreget, og satte ham selv i et mer heltemodig lys.
Laurits kom raskt inn i lokalmiljøet i Trøndelag. Allerede i 1616 betaler han tiende i sild i Bjugn 1616, og han nevnes i Agdenes i regnskapet for 1617/18. Etterslekten i Trøndelag ble stor, og det er mange som kan regne seg som etter­kommere av Laurits og Maren. 
Jensen Winther, Laurits (I14083)
 
245 Etter at mannen døde, solgte hun gården og bodde i nye hys på Skjetlein. De hadde ikke barn. Sivertsdatter Thorgaard, Kjerstine (I4724)
 
246 Eva flyttade med sin make Petter Larsson samt barnet Per Gustaf från Kroppa, 10 okt 1862, till By socken i Kopparbergs län. De levde där på fastighetenWalla, där maken försörjde familjen som bruksarbetare.

Efter endryg månad avled Petter av okänd anledning.

E.flyttade 13/12-62 tillFärnebo.Där bosatte hon sig hos sin syster Maja Cajsa, som var gift med enhemmansägare Mose boende i Yngshyttan. Fick efter ett par årsonen Johan Leonard, fader okänd. 
Magnusdotter-Ny, Eva (I3975)
 
247 f" 1785 Larsen Nøkland, Ånen (I3407)
 
248 f" 1800 Torsdatter Eiesland, Ingeborg (I1923)
 
249 f" 1801 Torsdatter Eiesland, Anna (I2872)
 
250 f" 1811. Olavsdatter, Siri (I2873)
 

      1 2 3 4 5 ... Neste»